Solsnudag i knirkesnø

Endelig var vi på veg mot skibakken igjen, Åse, Kristoffer, Øystein og han far. Etter 48-årsdag i Telavågen søndag med påfølgande pakking av skiutstyr og varme klede for 12-13 minusgrader i Myrkdalen mandag, var det likevel en relativt opplagt gjeng som stod opp halv sju, og dro avgårde fra Rong klokka halv 8 mandags morgen. Bankkortet har virka kun på chip den siste tida, og til fars store frustrasjon hadde dei tre bensinstasjonane innover kun "dra kortet"-metoden, og det vart dermed ikkje kjøpt inn "kjetting på boks" på det glatte føret, silikon til listene langs dørene, og låsspray for å unngå inngang gjennom bagasjerommet fortsatt. Det viste seg heldigvis at turen gikk greit uten alt dette, og at dei hadde chip i Myrkdalen :D

I skianlegget var det bikkjekaldt, og etter optimistisk å ha prøvd å ta på ytterbekledning og sko ute, var alle plutselig inne i bilen sammen med siste rest av varme der - og strengt forbud mot å åpne ei einaste dør før alle var godt kledd inkl halsklut og hansker under vottane, klar for å ha det behagelig i sprengkulde. Så hadde vi 4 fine timer i stolheisen, i velpreparerte løyper med "knirkesnø", og 30 cm puddersnø utanfor løypene for far :) - kun avbrutt av god varm lunsj i varmestua og et lite uhell der Øystein kom borti aluminiumsstanga i heisen med leppa - og satt fast. Han hadde rive seg laus før vi andre merka at han satt fast, men tross mykje blod var det ikkje til hinder for vidare renning i den lave sola som ikkje akkurat steikte. Vi måtte i varmestua innimellom å tine frosne tær og fingre, og det var påfallande kor lite folk det var i løypa og heisane - aldri kø - og kor full varmestua var...
Det seier vel litt om at dei vel 16 minusgradene (målt på biltermometeret på veg heim) var drøy kost for mange. - Men en perfekt måte å tilbringe solsnudagen på var det utvilsomt:) - og på tverrstanga i stolheis 42 er det et lite avtrykk etter Øystein sine lepper...

- og Åse rakk akkurat heim til korøving klokka sju:)

Høstferievinter på hytta

Vi kom til Sandane på nyomlagte vinterdekk onsdag kveld heile familien. Torsdag morgen pakka vi sekker med kle, mat og brettspel i bilen mens snøen lava ned rundt oss. Vi var litt usikre på kor mykje snø det låg oppe i høyden, og det viste seg å vere mykje meir enn vi hadde håpt på. Vinterdekka var et must, og vi var i vinterland både torsdag og fredag. Rolf og farmor kom seg også fint opp - med piggdekk. Inne på hytta gikk det i det nylærte Agricola pluss litt kort og yatzy - og ute fikk vi prøvd oss på akebrett i snølyngen;)

Etter ei stille natt på hytta, våkna vi fredag til blå himmel og sol. Det hadde snødd endå meir, og turens ekstraoppgave låg foran oss... Vi skulle fjerne vatnet fra slangenettet ned til hyttene. Vi gikk i 15cm puddersnø oppover alle 5 + farmor med kompetansen. Etter bortimot en km fann vi slangen med stein rundt seg i elva, balte litt med å finne tauet under snøen, men fikk løfta inntaket opp på land.

Dermed var det slutt på vatnet i heile Bjørndalen hyttegrend:) Så stod kranåpning på alle hyttene for tur, mens den yngre garden med ulike "forfrysninger" gikk inn for å spele ferdig Agricola nede på hytta. Etter en del tenning av stearinlys for å tine dei frosne kranene som stod i skyggen, og diverse telefonering for å finne posisjonen til et av hoveduttaka nederst i hyttefeltet, var vi endelig i mål - og seieren over frosten var et faktum!

Eksponert søndag over Tverråtindane

Etter en nydelig middag i går og en fantastisk søndagsfrokost, var vi pakka, utsjekka og på veg langs god sti mot Svellnosbreen kl 0925. Heimturen til Øygarden seinare låg i bakhodet, men Trond sin info om ferja Hella-Vangsnes sin siste avgang kl 0010 hjalp oss til å bruke sesongens siste fjelldag over 2000 fullt ut.

Det gikk radig opp til breen med flotte snøtinder i solskinn i alle retninger, og vinden og uværet fra i går var totalt og uvirkelig snudd på hodet. Vi valgte å følge fotspora oppover den bratte snøbakken inntil fjellet, og fikk virkelig brynt oss med stegjern og isøks langs bregleppe og opp bratt snø og is.

Vi tok oss en god pause då vi kom opp fra skyggesida til sola og flate fjellet, med smelting av vatn, matpakke og dry-tech lapskaus. Vidare oppover mot Midtre gikk det greit, og vi var spent på eggen vidare mot Store med rappellpunktet som vi hadde lest om.
Vi gikk nedover eggen lett og greit til det plutselig var loddrett utfor alle veier, og etterkvart fann vi en haug slynger der andre hadde rappellert ut i sørsida. Vi valgte å gå på sikring langs eggen litt til der vi kom til det andre rappellpunktet - en hammer på 20m. Også her brukte vi ei 4m slynge rundt en bunnsolid stein, og hadde i tillegg ei slynge rundt en stor stein lenger oppe. Dermed var vi klare for å lufte oss. Stig gikk først ned, så Jan Einar (med kameraet), Sylvia, og eg til slutt etter å ha omoganisert litt der oppe for å unngå å sette igjen karabiner. Men la igjen den lange slynga for å holde maks sikkerhet uten å stole fullt og heilt på dei 8 andre slyngene som låg der fra før. En utrolig flott opplevelse å rappellere ned her.

Klokka var blitt halv seks, og vi var begynt å tenke på mørket som kom om ca tre timer. Vi valgte å gå til Store for å sjå på mulige alternativer ned breen på nord eller sørsida. Etter fin og rask klyving nådde vi toppen kl 1830 med lange skygger rundt oss. Vakkert. Men vi hadde det travelt, og valgte å gå ned Svellnosbreen som såg grei ut hvis vi unngikk sprekkområda.

Vi brukte begge taua og økte lengda mellom oss til ca ti meter for å kunne holde høg fart og samtidig ha god tid til å reagere dersom en gikk i sprekk. Som førstemann rekna eg nesten med å falle i en sprekk, og hadde derfor på klemknuter for å komme raskt opp igjen. Turen ned gikk kjapt for å unngå mørket, og vi unngikk nesten nærkontakt med sprekker. Stig som bakerstemann var nedi til låret i en sprekk uten at det var fare for at vi måtte til med redning. Vi brukte kun ca en time fra Store Tverråtind og heilt ned breen. Et stykke nede på stien skilte vi lag, Jan Einar og Sylvia hadde fornuftig nok valgt å ta ei natt til på Spiterstulen, mens Stig og eg sprang ned for å komme oss heimover i tide til å nå siste ferja fra Hella.

Klokka 2045, 2t 15min etter toppen, heiv vi oss i bilen. Kl 23.40 var vi på Hella (en halvtime før deadline), så bar det over Vikafjellet før vi kl 0340 kom heim til Rong.

- Kl 0645 gikk alarmen for en ny arbeidsdag...

Slideshow frå turen: http://www.youtube.com/watch?v=amA50GugwzQ

Veobreatinden lørdag

Reiste til Spiterstulen rett etter jobb fredag (kl 15 fra Ågotnes) med Stig, klar for sesongavslutning på gode varsler som hadde blitt litt dårligere dei siste dagane. Jan Einar og Sylvia kjørte egen bil.

Den egentlige planen var overnatting i telt fordi Spiterstulen var fullbooka. Men pga meldinger om regn lørdag hadde mange gjester meldt pass, og vi fikk booka oss inn på to rom. Vi møttes alle fire til bedre italiensk buffet på Torgloftet i Øvre Årdal, og ankom Spiterstulen kl 2215. Etter litt om og men (og litt hevet stemme) pga kluss i bookingen, kunne vi slappe av med planlegging av neste dags turmål. Mykje vind gjorde at vi ville unngå dei høge mest utsatte toppane, og gå mest mulig i le for vinden. Godt planlagt, Stig!

Morgenen kom med sterk vind, og etter en bedre frokost la vi avgårde oppover Visdalen godt påkledd. Etter vel to timer kom vi til Hellstugubreen, og la kursen opp mot Veoskaret på 2000m. Grov ur og regn som gikk over i snø gjorde dette til en strabasiøs og glatt affære, men vi stod til slutt foran Veobreen med 1km brevandring til skaret til Veobretinden. Breen var lumsk med snødekte sprekker som vi unngikk på kryss og tvers. Stig var nede i en av sprekkene, men kom seg fort opp igjen vha tauet.

På Veobretinden var det vindfullt med skodde. Heldigvis letta den såpass at vi fikk et glimt av dei mektige toppane rundt, den imponerande veggen mot Memurutindane - og Leirhø med den merkelige Veobrehesten.

Nede igjen på breen var det skikkelig guffent med vind og snøføyke, og ned fra Veoskaret var det endå glattare i ura som krevde full konsentrasjon for kvart steg. Det fikk vi smertelig erfare, bla kneet mitt.

Men ned til Hellstugubreen og stien kom vi, og resten av turen var en kamp med tida for å rekke middagen (halv sju til åtte), og det klarte vi med glans. Kom til Spiterstulen kl 1925 der vi møtte stor stemning og godt humør:) - særlig på alle dei som hadde vært på Galdhøpiggen for første gang i dag!

Ofseleg avspaseringsdag til 2258

Nautgardstind i skodda til venstre for midten, Nautgardsoksli litt mot høgre

mandag 7/9-09

Etter ei fin natt på ei lita hytte på Lom, tok iveren overhand og ferda gikk mot Glitterheim og Nautgardstind tross dårlige værvarsel med kuling og snø på toppane. Trond var ikkje frista til å bli med, så det blei en aleinetur, og det var ikkje mange folk å treffe på sykkelen opp til Glitterheim. Været var fint heilt til eg hadde forlatt sykkelen og Glitterheim, og ved brua regna det kraftig. Så kraftig at eg måtte ta på den 15 år gamle regn-ponchoen for første gang! Og den gjorde susen! Det piskande regnet blei elegant eliminert, og turen kunne fortsette oppover. På 1700m blei piskande regn til piskande små hagl, og handskane var våte og fingrane uten følelse. Valgte å fortsette litt til, men måtte få varme i fingrane igjen. I sekken med dei søkkvåte handskane, og etter å ha hatt hendene inn mot hud ei stund vart dei straks bedre. På 2000m var underlaget blitt til snø, og skodda gjorde gps'en uunnværlig. Kjekt å bli vist vegen her oppe. Etter kvar lille pause var det like før eg snudde på grunn av kraftig vind og ubehagelig pisking mot fjeset. Etter 2t 15 min var eg på Nautgardsoksli 2095m i le av varden og fekk i meg en kjeks.

Så bar det ned i skaret før Nautgardstinden. Der fann eg en større stein som kunne gøyme meg for vinden hvis eg bøyde meg godt ned i snøen. Det var godt å trekke regnponchoen over hodet som telt der eg kunne åpne sekken uten å måtte holde på alt som vinden kunne ta med seg. Sat der ei stund i min egen lune verden mens snøen piska ute.

Sliten og lykkelig kom eg til topps på 2258m etter å ha stampa i 20cm nysnø, 3t 15 minutt fra Glitterheim. Så bar det fort nedover i den gode snøen, og like før Glitterheim kom fineværet med regnbue og sol. Det kunne godt kome litt før... men sykkelturen ned fra Glitterheim til bilen gjorde iallefall godt i sola. Då fekk eg endelig sett litt av toppen (nesten) - og fekk tatt bildet øverst:)

Så venta seks og en halv times fin biltur heim igjen. Rakk tunnelen ved Flåm ett minutt før den stengte kl 2100, og var heime ved midnatt.

Første snev av vinter på Kvitingskjølen

6.sept -09

På dårlige varsler la Trond og eg turen til den delen av Jotunheimen som hadde den beste værmeldinga - Kvitingskjølen i nordøst-Jotunheimen. Dette er også den fjernaste delen... så vi var begge oppe kl 04.15. Eg i Øygarden, og Trond på Sandane klar til avisrunde først.

Etter en lang kjøretur fra Rong, avstikker til campingplasen i Utladalen med en groggy hjelpeløs musiker rett fra nachspiel, og kjølig skoddetur over Sognefjellet med sine lusne 3 grader, møttes vi i Lom i sol og varme kl 11.40.

Derfra bar det kort opp til Sålell der vi såg et fjell langt borte med nysnø på - Kvitingskjølen! Oppover gikk det sakte men sikkert, og etter vel 3 timer var vi på toppen av Vestre på 2060m i 15cm nysnø.

Vi runda toppen og kom ned i skaret til Store via ei herlig snøfonn, og det var balsam for beina å berre kunne lange ut nedover. På toppen var det vinter og skodda låg like over oss, men nede i dalen skein sola, og kontrastane var store. Vi droppa Nordre - kun sekundærtopp - og kom oss ned til sola og varmen igjen etter litt plunder ned ei grov ur.

Eg var redd eg hadde mista mobilen ut av lommen, og gikk gps-sporet nøyaktig tilbake dei siste 3 km, men den låg fint i lomma på jakka i bilen heldigvis:)

7,5 time hadde vi brukt då vi kom til bilen igjen, og fullmånen viste oss vegen ned til Lom.

I grauttjukk skodde forbi Storen

10.-11-aug '09

Jan Einar, Vidar, Stig, eg, og guidane Gjert og Sigurd.

(Sjå video fra begge dagane i ramma til høgre)

Vi møttes på Turtagrø til en bedre tre-retters søndag kveld, spent på guidane sine tanker om muligheter for tur etter yr.no sine ikkje altfor bra meldinger for mandag og tirsdag.

"Det blir overnatting på ryggen, kara" var guide Sigurd sin gledesmelding! For nye varsel sa null nedbør og lett vær! (Dette skulle vise seg ikkje å holde stikk...)

TIDLIG START

Med alarmen på kl.04, var vi i gang etter frokost med sekkane på kl 05.30 i Helgedalen, der vi gikk inn grusvegen til Styggebreen. Vi fylte opp vatn lengre inn i dalen ved to vatn. Dette var siste sjanse.

BRATT BRE

Kl.09.10 tok vi på breutstyr og gikk oppover Jervvassbreen der vi møtte tjukk skodde. Navigasjon på breen var då vanskelig, og oppover den bratte breen bomma vi litt på Jervvasskaret, og istadenfor å traversere langs svære sprekker bort dit, la vi i veg direkte mot toppen i bratt blåis og snø. Isøksa og stegjerna var et must her, og skodda gjorde at vi ikkje følte oss så altfor eksponert i den opp mot 55 grader bratte bakken (ifølge guide Gjert). Vidar sin lille utglidning blei fint fanga opp av resten, rundt oss rasa det en del snø, men det var dei utløste steinane lenger oppe som stressa oss litt - og handa mi fikk kjenne ein.

LYNNEDSLAGET

Styggedalstindane var fantastisk å komme opp på, og utsynet var bra tross at skodda gjorde at vi ikkje såg nabotoppen Jervvasstind. Litt nede på eggen mot Sentraltind, ropte plutselig Gjert "gå tilbake, gå tilbake!", og der hørte plutselig eg og en merkelig elektrisk summelyd. Lynet kunne slå ned når som helst. Langt borte hadde vi før hørt en svak lyd av ras eller torden, men dette kom likevel som en kraftig overraskelse. Vi tok av sekkane, og satte oss ned en meter utanfor fjellveggen. Så kom haglskuren som viste seg ikkje berre å være en kort skur, men en svært lang - og kraftig! Vi blei våte og kalde, og måtte ty til ca 200 dype knebøy for å holde varmen. Vi var delt i to lag med kvar sin fører, og vi såg ikkje dei andre, og vi kunne ikkje gå nedover i det sterke tordenværet.

Så kom et kraftig lys og et kjempesmell! Lynet hadde slått ned borte på eggen der vi hadde snudd... Det er første gang eg har hørt den flerrende lyden av et lyn som slår ned. Det var stille en stund, og vi fortsatte å telle sekunder mellom lyn og torden. Vi fikk tatt oss ned på våte svaberg til "hulene" til Jan Einar, Vidar og Sigurd. Der diskuterte guidane vegvalg hvis været ikkje skulle bedre seg:

Alternativ 1: Snu tilbake --> Forkasta pga den bratte breen med glatte isparti.

Alternativ 2: Snu tilbake, men fra Jervvasskaret opp over Jervvasstind. --> Forkasta pga lang retur og usikkerhet rundt størrelsen på bresprekkene.

Alternativ 3: Fortsette over Sentraltind til Mohns skar og ned Slingsbybreen --> Forskasta etter tlfsamtale om forhold på Slingsbybreen. Store sprekker.

Alternativ 4: Som over, men fra Mohns skar vidare over Storen, rappell ned, overnatting på bandet --> Guidane var godt kjent med denne ruta, og vurderte dette som beste alternativ.

JULESTEMNING
Det var godt å komme i gang igjen, og kjenne varmen i kroppen oppover mot Sentraltind. Klyvinga gikk over i klatring, og det slutta å regne. Men snart kom snøen dalande og det vart den finaste julestemninga med store snøflak som kom dalande. Fint, men lite kjekt vær å overnatte ute i, våt og kald... På Sentraltind var Jan Einar, Vidar og Sigurd godt foran oss, mens vi kom opp dit i snøføyka kl 20.50, etter over 15 dramatiske timer på tur. Så bar det nedover langs eggen, turens første rappell gikk greit, og vips var vi på overnattingsplassen under Vesle Skagastølstind en time seinare med Storen som næraste nabo - majestetisk når skodda letta innimellom.

NATT UNDER STJERNENE

Lettelsen var stor over at været hadde bedra seg, og tankane om ei våt og frostig natt uten søvn blei snudd til optimisme over en pose varm dry-tec viltgryte. Med nytt godt liggeunderlag og varm sovepose inne i vindsekken, skifte til tørt ullundertøy, samt en innsovningstablett(!), tok eg en fin kikk på Storen rett fram med ei lita stjerne over seg - så våkna eg halv seks og lurte på kor eg var.

ATTER SKODDE

Fleire av dei andre hadde dessverre sove dårlig, til dels ikkje i det heile tatt. Frokost og pakking gikk fort unna, og vi var avgårde i halv sju-tida. Skodda låg tjukk over oss der vi gikk over Vesle Skagastølstind med flott rappellfeste på toppen for dei som skal til Mohns skar. Dit skulle heldigvis ikkje vi! Lenger nede letta skodda nok til at vi kunne ta bilde av Storen og Slingsby si rute til topps (sjå bilde over). Dette var også alternativet vi hadde ved dårlig vær...

RIDETUR OG KRUTTLUKT

Det var lett å forstå at Halls hammer i mange år har blokkert for videre ferdsel langs eggen, der vi firte vi oss ned den vertikale blanke veggen på veg mot Midtre Skagastølstind. Vi måtte ut på fine rideturer bortetter den spisse eggen, og kanskje var det like greit at skodda skjulte avgrunnen på begge sider... Opp til Midtre var det mykje plundring opp og ned langs eggen, men ca kl 11 stod vi der.

Så fulgte to nedfiringer/rappeller til V-skaret. I den første løste eg ut en stor stein med foten som raste nedover og lagde kruttlukt. En ekstra sikring loste oss trygt ned til landing på Berges stol, og etter litt kald venting tok en 40m rappell oss hengande ned i det smale V-skaret. Då var klatredelen over og guidane fikk en velfortjent applaus.

Over Skagastølsnebbet til Nordre Skagastølstind var det svært glatt, og tempoet blei deretter. Ned fra Nordre var "Norges lengste ur" ingen overdrivelse der vi gikk klokelig med hjelmen på og kjempa med våte steiner med lav på.

Etter mykje blåbærplukking kom vi med blå lepper til Turtagrø kl 17 der styreren sa ho aldri hadde opplevd et slikt torevær på Turtagrø før... :)!

Drømmen om den ultimate ryggtravers

Vi er en gjeng på fire som reiser til Turtagrø søndag for å gå over norges høgste fjellrygger - med (dyr) guide (pga klatring) og med overnatting oppe på ryggen.

Det er tredje året vi prøver - dei to siste åra har blitt stoppa av været (snø). Men no ser det ut til at det endelig kan klaffe med brukbart vær:)

Planen er å gå fra Turtagrø til Skagastølsbu (under Storen), vidare rundt Storen og opp Slingsbybreen til Mohns skar. Så vidare Styggedalsryggen til Sentraltind, Styggedalstind og Jervvasstind og tilbake langs ryggen med overnatting på en topp i vindsekk og sovepose. Neste dag vidare over Skagastølsryggen fra Vesle ned Halls hammer til Midtre, og vidare gjennom V-skaret til Nordre og ned til Turtagrø igjen.

Håper vær og temperatur er med oss slik at turen blir som planlagt.

Aktiv ute = flått?

torsdag 2.juli -09

Etter utrolige 4 flåttbitt på 4 dager trudde eg at no var marerittet over, men i natt skjedde det igjen - og det sjeldne har blitt det normale... :(
Første flått kom i Hoddevika etter en trimtur lørdag til en topp der eg måtte gjennom en bø med høgt gras for å komme til stien. Det har eg skjønt var en bommert. Å få den var lett, men å fjerne den var en ny opplevelse for en som ikkje har hatt flått sidan sommarjobben i skogen for 20 år siden - og ikkje en veldig behagelig seanse! Men etter søk på Internett fann vi video og oppskrifter - uten at eg skal gå i detalj. Ok, aldri meir høgt gras i shorts var konsekvensen - aldri om eg utsetter meg meir for risiko for smitte av diverse lumske lammande flåttsjukdommar.
Men uaargh! - søndag var nr.2 et faktum. På et kort stykke i bregner og busker langs Langedalsvatnet i shorts(!) må en flått ha lurt på et blad på ei grein, blodsvolten og skummel. Vi gikk til innkjøp av flåttfjerner!
Etter å ha lagt alt bak meg dukka plutselig flått nr 3 (mandag) og 4 (tirsdag morgen) opp! Dei må ha komt etter at eg tok ut båten ved Veslevatnet - gjennom busker og høgt gras... (smart). Nr 4 fikk Kristin ut i live, og du ser den på bildet sittande på en Q-tips god og mett på mitt A- blod. Ikkje så hyggelig å sjå på, men det er greit å vite at den måtte bøte med livet ved drukning like etter;)
Nr 5 våkna eg av i natt - tross forhåndsregler med langbukse då eg tok inn og ut båten ved Veslevatnet i går, og etter grundig flåttsjekk i går kveld - som den må ha passert, bitte liten som den var. Og derfor sitter eg her kl.05:30 og skriver av meg frustrasjonen!

Skal en leite etter det positive (vanskelig...), så har Kristin blitt ekspert på å fjerne flått, eg har skjønt at flåttbitt ikkje nødvendigvis er lik boreliasmitte og elendighet (men må kikke etter røde ringer framover), og eg har fått en ny grunn til å feriere høgt til fjells;)

(Til alle som vil sikre seg mot flått, er rådet mitt ikkje å vere aktiv inne heller enn ute (det frister;) - ta en grundig kroppssjekk etter fine sommerdager i shorts, ver obs på kløe og skaff deg en grønn flåttfjerner på apoteket:)

Himmelfartshelg på Sognefjellshytta

F.v.: Sokse, Storebjørn, Kniven, Veslebjørn, Store Smørstabbtind og Skeia.

Torsdag 21/5-09
Etter at yr.no meldte regn og overskya vær til i dag, har vi hatt en fantastisk dag med SOL, SOL og SOL! Fra kl 9 til 19 har vi nytt 3 topper og flotte nedrenn. Middagen på Sognefjellshytta smakte deretter:) Store Smørstabbtind (bildet), Storbreatinden og Veslbreatinden i shorts på en vindstille solskinnsdag. Kven kan be om meir?

Harald på veg mot Steindalsnosi

Fredag 22/5-09
Fredag skjedde nesten det samme. Dårlige meldinger med regn og torden(!) førte til en rolig tur til Steindalsnosi i lettskya finevær med lettkledde fjellentusiaster på toppen. Starta på ski kl.10, og var nede kl.15.

Midtre og Store Ringstind

Lørdag 23/5-09
Lørdag var det meldt flott vær over Turtagrø, og vi peila oss ut Ringstindane. Vi var avgårde på ski i 9-tida. Etter mykje lave skyer tidleg på dagen, fikk vi mykje sol og varme over breen lenger inne. Med staver og skisko var det litt vankelig ned det bratte partiet fra Austre Ringstind, men med stegjern og isøks opp og ned Midtre Ringstind (litt til venstre på bildet) var det berre kosen. Her sklei en litt uforsiktig kar ut, og var nær ved å stryke med for ei veke sidan - så vi tok det roleg ned igjen i dei bratte partia. Mens vi var der, gikk Vidar til Store Ringstind (toppen til høgre på bildet) og hadde et supert nedrenn som vi kunne bivåne fra nabotoppen (når han kom under skoddedotten som dekte toppen). Vi var ved bilane litt før åtte, og rakk akkurat middagen på Sognefjellshytta:)

17.mai på toppen av Norge

Etter 4 timer i bil var Åse og eg i Sogndal der vi fikk besøk i bilen av Oda Marie og onkel Trond vidare dei 3 timane over Sognefjellet til Juvasshytta. Fjellvegen oppover til Juvasshytta var fin å køyre bortsett fra 200m som var fylt med snø, men med god fart og litt små marginer kom vi oss forbi og opp til herligheten på 1841 moh med utsikt rett mot Galdhøpiggen. Under middagen kom snøværet, men hverken det eller den konstant summande trønderdialekta kunne dempe vår optimisme. Ei minimalistisk TV-stue som ikkje var dimensjonert for MGP gjorde at Alexander fikk vinne i fred for oss, og det blei en kort kveld med kortspel og tidlig leggings med jubelrop fra underetasjen (12-poengere...).


Kl 7.30 var vi ved frokostbordet, og vi var avgårde på ski rett før kl.9. Bak oss såg vi 17.mai toget komme sigande ein time bak oss. Været var kaldt, og vekslande mellom litt sol og mykje skyer, mens vinden blåste bra på. Oppe ved varden på 2200m satte den yngre garden fra seg skia, mens dei eldre (!) ville prøve å komme til topps med ski på beina - men det varte kun 100m til før utglidningsfare gjorde valget enkelt for oss også. Kunsten var å få skia plassert skikkelig slik at dei ikkje vil fordufte nedover Styggebreen mens vi var oppe. Åse og Oda Marie viste imponerande form oppover og vi havna i bakleksa. Mot toppen var det tungt for alle, men blå himmel med hytta i forgrunnen gjorde motivasjonen sterk sjølv om vatnet var blitt til is i Camelbak'en. Toppen vart nådd kvart over ett. Jippi!

Etter bildeseanser med jubel og flagg, fellessang inne i hytta og på toppen med 50-100 andre jubilanter, fikk vi skifta på oss varme kle og returnerte i sol nedover til skia som vinden hadde latt stå i fred - heldigvis! Fint nedrenn i sol til Juvasshytta, og dei 7 timane i bil heim att gikk fort...;)

På toppen i skyene:)

Nasjonalsangen på 2469

15 til Skogsøy på fjære sjø

Søndag 3.mai 2009

Vi hadde beregna tidevatnet nøye i dag, og vi (fem voksne og ti barn) la avgårde i 12-tida for å kunne gå den flotte traséen langs fjæra ute ved Tua. Dei små tok knekken på oss voksne utover, og det medførte mange rop om stopp bakfra...
Ute ved det kritiske punkt stemte heldigvis varselet om fjære sjø og vi gikk fint og herlig eksponert rundt hjørnet på såpeglatte hyller litt over det skummande havet. Etter super klyving i juv forbi edderkoppnett og under fastkilte kampesteiner, slo vi oss til på ei svær hylle over det kvite, frådande havet og grilla pølser akkopangert av bølgene sine tunge drønn.
Klatreutstyret fikk vi ikkje brukt i dag, men det er jo god trening i å bære det...
3 1/2 time etter starten var vi tilbake ved bilane - dvs vi voksne kom ei stund etter...:)

Buskevandring til Øygardens høgste

1.mai-turen i år gikk til Blomenuten. Ingen stortopp med sine 73moh, men likevel en kommunetopp som måtte besøkast. Då ingen av oss hadde satt foten vår der før, og eg hadde anslått turen til å ta ca 5 minutt kvar veg - var grunnlaget lagt for en spontan ekspedisjon... Åse og Kristoffer stolte blindt på sin fars navigasjonsevne - og vi endte i en hage uten videre muligheter:(
Vi fann en annen veg forbi en leikeplass (i en annen hage), og var like etter på toppen der en bunkers fra krigens dager gjorde at turen også fikk et (kort) historisk innhold...
Vi la returen litt bratt rundt toppen, og det bratte var greit, men alle bregnebuskene tilbake til bilen førte til en god del tømming av sko og en liten demper på stemninga - heilt til en svær kjepp stjal fokus med diverse indianerinnslag tilbake til bilen etter ca. 40 minutt...
Med det er Blomenuten endelig i boks:)

Kveldsklatring på Turøy

28.april 2009

Vårklatring med klatreklubben i knallvær på idylliske Turøy i kveld med seks entusiastiske 7. og 8.klassinger som alle klatra heilt til topps:)

Lang lørdag til ensomme Gråhø (2014m)

25.april 2009

Vi stod opp kl 06:00 i finevær på Sandane. Etter vel 2 timers flott biltur stod Stig, broder Trond og eg klar på Billingen ved Grotli kl 09:30. Årets første 2000m topp skulle i boks!

Men vi var ikkje forberedt på at Gråhø var så ensom, for etter to timer og 500m stigning i sommertemperatur og shorts (og solfator 15), såg vi endå ikkje toppen. Ei lang stund seinare dukka det langt vekke opp en topp som vi meinte måtte være Gråhø, men dessverre. Den dukka opp en time seinare, liten og langt bak i horisonten såg vi nesten toppen... (sjå bildet)

Etter vel 5 timar var vi nærmare foten av fjellet, og Trond var då så demotivert at han antyda en retrett. Etter litt overtalelseskunst;) gikk han på igjen, og etter 7 1/2 time (!) stod vi alle på toppen midt i Reinheimen, slitne og fornøgde mens vi knipsa toppbilder i kulda og vinden som regjerte der oppe. Super utsikt spesielt mot nordre deler av Jotunheimen og Breheimen, med Tverrådalskyrkja som majesteten.

Nedturen forsvarte vel neppe valget av tungt utstyr, men vi fikk god øving i å stake... Kveldssola gjorde det likevel verdt å bruke lang tid på turen, og kameraet var derfor flittig framme. Den blaute snøen med feller av gjennomslagsføre gjorde siste del av turen til et spennande mareritt med dramatiske fall i råtten snø med blod i fjeset og nestentreff med stein. Skummelt. Neste gang har vi hjelm på!

Vel nede igjen, slitne etter nesten 11 timer på tur var det godt å komme inn på bensinstasjonen i Stryn å boltre oss i "digg" for å ta igjen litt av dei 6000 kaloriane Trond sin pulsmåler viste han hadde lagt igjen der oppe:)

Vårtegn ved Billingen

Optimismen råder:)

Snart framme (etter ca 5t på tur)

Yess!

"Flott" nedrenn...

Kveldssol over Tundradals- og Tverrådalskyrkja.

Svabergtur til Frøo (nesten)

Søndag, 19.april -09

Kristoffer, Åse og eg la avgårde til Ditlefhytta velutstyrt med blåbærkjeks, saft og sjokolade. Vel framme var været (og formen;) så bra at vi gikk svaberga vidare sørover til vi såg over til badeøya Frøo. En ca 60m svømmetur over sundet frista litt, men ikkje nok;) - så vi returnerte gjennom myrer, sva og fine viker til vi var ved bilen drøyt 2 timar etter start.
Neste gong skal vi over sundet!!!

Til Fløtrevarden i påskesol

Sandane, 2.påskedag -09

Fin skitur fra Utvikfjellet på en heilt fantastisk dag. Mange andre hadde også funne vegen hit. Kristoffer sin ski satte utfor fra toppen, men en observant mann klarte å kaste seg etter skien lengre nede. Er veldig glad for avspaseringsdagen i morgon. Uten den ville vi sannsynligvis stått i påskekøkaos til Bergen no *B-)

Kveldsnedrenn fra Sørstrandsfjella

Sandane, 1.påskedag - 09

Etter å ha sett bort på Sørstrandsfjella fra stuevinduet heile påska, var det lett å finne fram fjellutstyret og legge i veg i 4-tida. Flott utsikt fra Rausetstøylen og fint nedrenn fra toppen. Dei heime fekk med seg kvar sving og knall og fall i kikkert:) Heime litt over 7.

Rypeskarrennet med handicap ;)

Påskeafta, 11.april -09

Laget bestod av broder Trond (groggy etter nylig influensa), Åse (blå og hoven lilletå etter et pc-drop) og eg (gnagsår, men bedre). Med dårlige odds la vi i veg. Til tross for at den eine etter den andre seig forbi oss, var vi godt fornøgd då vi kom over fjellet og i mål etter drøye 3 1/2 time med sol, sønnavind og varme, regnskurar, og heftige nedrenn med knall og fall. Fin tur :)

Langfredag til hytta

Sandane, fredag 10.april -09

Inga påske uten skitur til hytta. Litt lite snø, men etter 2 timer var alle 5 endelig oppe til grillpølser og masse snop. Kjekt å leve litt primitivt (i 3 timer...) uten strøm og innlagt vatn, men med yatzy, presidenten og mattis. Heime igjen i 7-tida.

Endelig en topptur:)

Sandane, 8.april - 09

Etter en flott tur opp Gamle Støylsvegen til Traudalen med Kristin, såg Traudalsnibba svært forlokkande ut over oss (jfr bildet) - så stor var fristelsen at det blei en ekstra ettermiddagstur på ski.
Kom inn i fire-tida fra venstre på bildet med nye sko og vonde gnagsår på begge hælane, men måtte jo opp på "nibba" som lokka fælt tross at været var blitt overskya. Gikk under den venstre toppen og litt bratt opp på Traudalsnibba.
Brukte to timer opp og fikk god valuta for slitet med det tunge og stive utstyret - med en halvtimes herlig nedkjøring!!! Hytta på toppen var godt nedsnødd (skia mine i bakgrunnen).

Her er en youtube-snutt fra nåken som var der i fjor omtrent på disse tider: http://www.youtube.com/watch?v=rI8gAiURhp8

Hendelsesrik Hemsedalstur

Lørdag 4.april 2009

Ifølge yr.no sine påskevarsler skulle denne lørdagen bli det store lyspunktet i ei ellers grå påske. Det gjorde det enkelt for oss å bestemme oss for en grytidlig start lørdag morgen - ikkje fullt så enkelt kl 03.45. Men en halvtime etter var far og tre barn (Åse, Kristoffer og Øystein) på veg gjennom grauttjukk havskodde mot Soria Moria :)

Tre firdeler av oss sov seg gjennom det røde blitzet (#¤%&!!) fra en fotoboks i Åsane og vidare gjennom Lærdalstunnelen - då leitinga etter bensinstasjon gjorde sjåføren litt stressa (igjen). Etter å ha komt oss til Borlaug (over 40km på oransje bensintankvarsel) konstaterte vi at vi var i et u-land uten bensinstasjoner, og vi hadde nesten tom tank. Gode råd var dyre og vi måtte ty til strakstiltak - Borlaug vandrerhjem!

Samtalen med innehaveren ga oss lite håp, men to valg: Køyre tilbake 37km til Lærdal i nedoverbakke (lite motiverande), ta en avstikker til Fillefjell på drøyt 20km oppoverbakke (lite motiverande). Det førte til et tredje alternativ - fortsette over fjellet (1137moh) på nesten tom tank ca 50km til Hemsedal (veldig motverande, men skummelt - og litt spennande). Håpet var en forhåpentligvis stor reservetank.

Vi kom oss i spenning over toppen av fjellet i knallblå himmel, sol og snø - og trilla ned til Hemsedal til ei herlig bensinfylling kl.08.35 :)

Resten av dagen var et eventyr i stolheiser, blå himmel, mange smilande folk med rare språk og dialekter i stolheisane, blå himmel, varme - og et herlig skiføre - til vi klokka fem kom svidde og godt slitne ned til bilen igjen, der ferden gikk vidare tilbake over fjellet (på full tank) og til Sandane der vi skal feire påske.

Mørk rappeltur i Oen

Tysdag 17.mars
Kl.18 dro vi til Oen for å teste ut klatreområdet der. Vi hadde ambisjoner om både rappellering og klatring i nytt og spennande terreng. Vi rakk en rappell kvar før mørket og regnet avbraut oss. Lydia, Åse og Sigrid fekk brynt seg på høgda, for det var rimelig langt ned - og ein vanskelig kant å komme over i starten. Men dei bestod testen med glans:) Eg kjente heldigvis lite til ribbeinsbruddet - som no er nesten 14 dager sidan.