1800 høgdemeter til Skålatårnet

Denne helga reiste vi til Sandane for å hente syklar og mykje anna som skulle til Rong. Så fikk eg heldigvis Kristoffer med, og vi planla egentlig Glittertind lørdag. Men usikkert vær mht skodde gjorde at vi ikkje tok sjansen på å gå til snøkledde Glittertind med den skumle skavlen uten sikt.
Laurdag morgon kl 08 på Best-stasjonen på Sandane endra vi målet til Skålatårnet - med overnatting - og vi utsatte starten til kl 11:30 for å unngå så lang ettermiddag/kveld i tårnet. Sikkert ikkje all verdens å finne på der??
Då vi såg antall biler på parkeringen ved Tjugen i Loen, droppa vi raskt planen om overnatting. Med vel 40 biler der, og 21 sengeplasser i tårnet var det ikkje vanskelig å legge igjen soveposane i bilen.

Starten på kun 40m over havet gjorde at vi ikkje fikk noko gratis. Etter 600 høgdemeter og 1t 20min var vi på den nye brua, og oppe på den nye fine stien som er resultatet etter Skålastiprosjektet. Det skal hindre slitasje på terrenget ved at det lager seg elver i stien som øydelegg terrenget.

Vi møtte mange folk som gikk nedover med staver og uten staver, i shorts, og med regnponcho...
Då vi kom opp til 800m, var det drøyt å tenke på at det var 1000m igjen oppover. At sol og varme og bar overkropp hadde endra seg til regn og kulde hjalp heller ikkje særlig på motivasjonen, og ei solid regnbyge på 1100m holdt på å snu oss nedover igjen. Men vi kledde på oss det vi hadde av klede og fikk varmen i oss igjen etter ei stund. Polarbrød med nugatti hjalp også på.
Vi nådde toppen etter 4t 20min, kl 17.15. Inne i tårnet var det to familier som skulle overnatte, og det hadde vore god plass til oss og. Men det får bli neste gong i finevær med solnedgang og soloppgang...

Vi var nede ved bilen kl 21, og heime på Rong kl 01:50 etter eit fæla regnvær.

Merk turistskipet på veg ut fjorden frå Olden.

(med kraftig zoom...)

Tommelopp:)

Fineværstur til Styggehø 2214m

Våkna til finevær ut vinduet på Spiterstulen. Etter gårsdagens langtur, tok vi det litt rolig på heimreisedagen og valgte nærliggande Styggehø som vi alltid har studert fra vi første gang kom til Spiterstulen. Ruta opp ser du på bildet. Opp (litt til venstre for sekken til Stig) langs fordypningen i fjellet, opp i skaret tok vi til venstre under snøfeltet over hodet til Stig. Vidare mot for

toppen (over handa til Jan Einar), så mot hovedtoppen ca 15 min lenger inne på fjellet.

Jan Einar overraska med et varmt måltid Real turmat på sin smarte JetBoil, og vi nådde toppen kl 13:30 (med start kl 09.15).

Ned frå hovedtoppen trakka eg feil på en stein og tok meg for med handa. Det medførte ei kraftig lårhøne som eg sleit med nedover, i tillegg til en skade i handa som tok et par måneder å lege nok til å klatre med den igjen.

Spiterstulen frå fortoppen (motsatt av bildet øverst)

Det største problemet problemet på turen (crux'et) var å komme over elvene heilt nede i dalen pga stor vassføring.

Memurutind-traversen til 2366m

Litt før kl 9 la det komande foreldreparet Jan Einar og Sylvia

(2 mnd på veg!), Stig og eg avgårde frå Spiterstulen mot Memurutindane i litt for mange skyer, men fineværet var på veg. Vi fulgte stien til vi var på høgde med Hellstugubreen (kl 10:50), vidare opp den grove og strevsomme ura til Veoskaret (kl 12:15).

Med Leirhø i ryggen vart ura bedre å gå til vi nådde Vestre kl 14:45.

Der var det på med sele og fram med litt sikringsutstyr for klyving over eggen (sjå bildet). Morsomt med enkelte utfordringer, og tauet var godt å ha.

Det merka vi spesielt då tauet kilte seg et stykke nedanfor eggen på brattsida, og vi oppdaga at vi hadde gløymt igjen det andre 30m-tauet på rommet... Heldigvis fikk vi tauet laust, og nådde Store kl 16:30.

Ned i skaret klarna det opp, og vi hadde knallvær over breen og ned til Spiterstulen. Det lova bra for søndagen:) Vi var i Veoskaret igjen kl 19, og kom til Spiterstulen ca kl 21:30.

Traudalsnibba med dusj

Planen var å dra til Nigardsbreen, og alle 5 stegjerna var stilt inn, og isøkser, seler, isskruer, karabiner, slynger pluss pluss var pakka i bilen kvelden før. Men uheldigvis hadde Kristoffer fått en skade i hælen så han var utelukka frå tur. Etter å ha vore innom mange alternative turer i nærheten, endte vi på Traudalsnibba - og Oda Marie steppa inn som reserve for Kristoffer. Øystein viste at han fiksa desse vel 700 høgdemetrane med glans.