Endelig var vi på veg mot skibakken igjen, Åse, Kristoffer, Øystein og han far. Etter 48-årsdag i Telavågen søndag med påfølgande pakking av skiutstyr og varme klede for 12-13 minusgrader i Myrkdalen mandag, var det likevel en relativt opplagt gjeng som stod opp halv sju, og dro avgårde fra Rong klokka halv 8 mandags morgen. Bankkortet har virka kun på chip den siste tida, og til fars store frustrasjon hadde dei tre bensinstasjonane innover kun "dra kortet"-metoden, og det vart dermed ikkje kjøpt inn "kjetting på boks" på det glatte føret, silikon til listene langs dørene, og låsspray for å u
nngå inngang gjennom bagasjerommet fortsatt. Det viste seg heldigvis at turen gikk greit uten alt dette, og at dei hadde chip i Myrkdalen :D
nngå inngang gjennom bagasjerommet fortsatt. Det viste seg heldigvis at turen gikk greit uten alt dette, og at dei hadde chip i Myrkdalen :DI skianlegget var det bikkjekaldt, og etter optimistisk å ha prøvd å ta på ytterbekledning og sko ute, var alle plutselig inne i bilen sammen med siste rest av varme der - og strengt forbud mot å åpne ei einaste dør før alle var godt kledd inkl halsklut og hansker under vottane, klar for å ha det behagelig i sprengkulde. Så hadde vi 4 fine timer i stolheisen, i velpreparerte løyper med "knirkesnø", og 30 cm puddersnø utanfor løypene for far :) - kun avbrutt av god varm lunsj i varmestua og et lite uhell der Øystein
kom borti aluminiumsstanga i heisen med leppa - og satt fast. Han hadde rive seg laus før vi andre merka at han satt fast, men tross mykje blod var det ikkje til hinder for vidare renning i den lave sola som ikkje akkurat steikte. Vi måtte i varmestua innimellom å tine frosne tær og fingre, og det var påfallande kor lite folk det var i løypa og heisane - aldri kø - og kor full varmestua var...
Det seier vel litt om at dei vel 16 minusgradene (målt på biltermometeret på veg heim) var drøy kost for mange. - Men en perfekt måte å tilbringe solsnudagen på var det utvilsomt:) - og på tverrstanga i stolheis 42 er det et lite avtrykk etter Øystein sine lepper...
kom borti aluminiumsstanga i heisen med leppa - og satt fast. Han hadde rive seg laus før vi andre merka at han satt fast, men tross mykje blod var det ikkje til hinder for vidare renning i den lave sola som ikkje akkurat steikte. Vi måtte i varmestua innimellom å tine frosne tær og fingre, og det var påfallande kor lite folk det var i løypa og heisane - aldri kø - og kor full varmestua var...Det seier vel litt om at dei vel 16 minusgradene (målt på biltermometeret på veg heim) var drøy kost for mange. - Men en perfekt måte å tilbringe solsnudagen på var det utvilsomt:) - og på tverrstanga i stolheis 42 er det et lite avtrykk etter Øystein sine lepper...
- og Åse rakk akkurat heim til korøving klokka sju:)
