I grauttjukk skodde forbi Storen

10.-11-aug '09

Jan Einar, Vidar, Stig, eg, og guidane Gjert og Sigurd.

(Sjå video fra begge dagane i ramma til høgre)

Vi møttes på Turtagrø til en bedre tre-retters søndag kveld, spent på guidane sine tanker om muligheter for tur etter yr.no sine ikkje altfor bra meldinger for mandag og tirsdag.

"Det blir overnatting på ryggen, kara" var guide Sigurd sin gledesmelding! For nye varsel sa null nedbør og lett vær! (Dette skulle vise seg ikkje å holde stikk...)

TIDLIG START

Med alarmen på kl.04, var vi i gang etter frokost med sekkane på kl 05.30 i Helgedalen, der vi gikk inn grusvegen til Styggebreen. Vi fylte opp vatn lengre inn i dalen ved to vatn. Dette var siste sjanse.

BRATT BRE

Kl.09.10 tok vi på breutstyr og gikk oppover Jervvassbreen der vi møtte tjukk skodde. Navigasjon på breen var då vanskelig, og oppover den bratte breen bomma vi litt på Jervvasskaret, og istadenfor å traversere langs svære sprekker bort dit, la vi i veg direkte mot toppen i bratt blåis og snø. Isøksa og stegjerna var et must her, og skodda gjorde at vi ikkje følte oss så altfor eksponert i den opp mot 55 grader bratte bakken (ifølge guide Gjert). Vidar sin lille utglidning blei fint fanga opp av resten, rundt oss rasa det en del snø, men det var dei utløste steinane lenger oppe som stressa oss litt - og handa mi fikk kjenne ein.

LYNNEDSLAGET

Styggedalstindane var fantastisk å komme opp på, og utsynet var bra tross at skodda gjorde at vi ikkje såg nabotoppen Jervvasstind. Litt nede på eggen mot Sentraltind, ropte plutselig Gjert "gå tilbake, gå tilbake!", og der hørte plutselig eg og en merkelig elektrisk summelyd. Lynet kunne slå ned når som helst. Langt borte hadde vi før hørt en svak lyd av ras eller torden, men dette kom likevel som en kraftig overraskelse. Vi tok av sekkane, og satte oss ned en meter utanfor fjellveggen. Så kom haglskuren som viste seg ikkje berre å være en kort skur, men en svært lang - og kraftig! Vi blei våte og kalde, og måtte ty til ca 200 dype knebøy for å holde varmen. Vi var delt i to lag med kvar sin fører, og vi såg ikkje dei andre, og vi kunne ikkje gå nedover i det sterke tordenværet.

Så kom et kraftig lys og et kjempesmell! Lynet hadde slått ned borte på eggen der vi hadde snudd... Det er første gang eg har hørt den flerrende lyden av et lyn som slår ned. Det var stille en stund, og vi fortsatte å telle sekunder mellom lyn og torden. Vi fikk tatt oss ned på våte svaberg til "hulene" til Jan Einar, Vidar og Sigurd. Der diskuterte guidane vegvalg hvis været ikkje skulle bedre seg:

Alternativ 1: Snu tilbake --> Forkasta pga den bratte breen med glatte isparti.

Alternativ 2: Snu tilbake, men fra Jervvasskaret opp over Jervvasstind. --> Forkasta pga lang retur og usikkerhet rundt størrelsen på bresprekkene.

Alternativ 3: Fortsette over Sentraltind til Mohns skar og ned Slingsbybreen --> Forskasta etter tlfsamtale om forhold på Slingsbybreen. Store sprekker.

Alternativ 4: Som over, men fra Mohns skar vidare over Storen, rappell ned, overnatting på bandet --> Guidane var godt kjent med denne ruta, og vurderte dette som beste alternativ.

JULESTEMNING
Det var godt å komme i gang igjen, og kjenne varmen i kroppen oppover mot Sentraltind. Klyvinga gikk over i klatring, og det slutta å regne. Men snart kom snøen dalande og det vart den finaste julestemninga med store snøflak som kom dalande. Fint, men lite kjekt vær å overnatte ute i, våt og kald... På Sentraltind var Jan Einar, Vidar og Sigurd godt foran oss, mens vi kom opp dit i snøføyka kl 20.50, etter over 15 dramatiske timer på tur. Så bar det nedover langs eggen, turens første rappell gikk greit, og vips var vi på overnattingsplassen under Vesle Skagastølstind en time seinare med Storen som næraste nabo - majestetisk når skodda letta innimellom.

NATT UNDER STJERNENE

Lettelsen var stor over at været hadde bedra seg, og tankane om ei våt og frostig natt uten søvn blei snudd til optimisme over en pose varm dry-tec viltgryte. Med nytt godt liggeunderlag og varm sovepose inne i vindsekken, skifte til tørt ullundertøy, samt en innsovningstablett(!), tok eg en fin kikk på Storen rett fram med ei lita stjerne over seg - så våkna eg halv seks og lurte på kor eg var.

ATTER SKODDE

Fleire av dei andre hadde dessverre sove dårlig, til dels ikkje i det heile tatt. Frokost og pakking gikk fort unna, og vi var avgårde i halv sju-tida. Skodda låg tjukk over oss der vi gikk over Vesle Skagastølstind med flott rappellfeste på toppen for dei som skal til Mohns skar. Dit skulle heldigvis ikkje vi! Lenger nede letta skodda nok til at vi kunne ta bilde av Storen og Slingsby si rute til topps (sjå bilde over). Dette var også alternativet vi hadde ved dårlig vær...

RIDETUR OG KRUTTLUKT

Det var lett å forstå at Halls hammer i mange år har blokkert for videre ferdsel langs eggen, der vi firte vi oss ned den vertikale blanke veggen på veg mot Midtre Skagastølstind. Vi måtte ut på fine rideturer bortetter den spisse eggen, og kanskje var det like greit at skodda skjulte avgrunnen på begge sider... Opp til Midtre var det mykje plundring opp og ned langs eggen, men ca kl 11 stod vi der.

Så fulgte to nedfiringer/rappeller til V-skaret. I den første løste eg ut en stor stein med foten som raste nedover og lagde kruttlukt. En ekstra sikring loste oss trygt ned til landing på Berges stol, og etter litt kald venting tok en 40m rappell oss hengande ned i det smale V-skaret. Då var klatredelen over og guidane fikk en velfortjent applaus.

Over Skagastølsnebbet til Nordre Skagastølstind var det svært glatt, og tempoet blei deretter. Ned fra Nordre var "Norges lengste ur" ingen overdrivelse der vi gikk klokelig med hjelmen på og kjempa med våte steiner med lav på.

Etter mykje blåbærplukking kom vi med blå lepper til Turtagrø kl 17 der styreren sa ho aldri hadde opplevd et slikt torevær på Turtagrø før... :)!

Drømmen om den ultimate ryggtravers

Vi er en gjeng på fire som reiser til Turtagrø søndag for å gå over norges høgste fjellrygger - med (dyr) guide (pga klatring) og med overnatting oppe på ryggen.

Det er tredje året vi prøver - dei to siste åra har blitt stoppa av været (snø). Men no ser det ut til at det endelig kan klaffe med brukbart vær:)

Planen er å gå fra Turtagrø til Skagastølsbu (under Storen), vidare rundt Storen og opp Slingsbybreen til Mohns skar. Så vidare Styggedalsryggen til Sentraltind, Styggedalstind og Jervvasstind og tilbake langs ryggen med overnatting på en topp i vindsekk og sovepose. Neste dag vidare over Skagastølsryggen fra Vesle ned Halls hammer til Midtre, og vidare gjennom V-skaret til Nordre og ned til Turtagrø igjen.

Håper vær og temperatur er med oss slik at turen blir som planlagt.