Stinne av optimisme og med stjerner i blikket reiste Stig, Bjarte og eg på knallværvarsel til Sandane der vi møtte Trond for årets vårski-toppturhelg, dessverre med forfall frå mange vi gjerne skulle hatt med. Vi dro rundt Jotunheimen fordi Sognefjellet åpna først fredag samtidig som Spiterstulen skulle stenge søndag... Vegen rundt la alt eventyrlig til rette for et forsøk på Breheimens stolthet - Tverrådalskyrkja, og ganske ørskne stod vi opp kl 04.00 på Sandane for å rekke en tidleg start frå eksotiske Sota sæter.
Synet av Tverrådalskyrkja då vi kom inn dalen var meget sterkt, og kl 08.20 la vi avgårde opp skogen langs en overraskande isete sti der plastsko neppe var optimalt skotøy - men litt Bambi på isen er jo greit så lenge det ikkje skjer skader.
Seks timer etter stod vi i skaret på 1920m etter en svært drøy tur rundt toppen opp den lange Fortundalsbreen.
Steinkollen på 2018m vart vår første 2000-topp for året litt før kl 15. Tilbake i skaret uten skifeller etter et humpete nedrenn på hard fokka snø, lot vi skia stå igjen for å bestige Søre til fots, og spenninga var stor for den vidare eggen opp til sjølve Tverrådalskyrkja som såg avskrekkande ut frå Steinkollen.
Til Søre Tverrådalskyrkja 2034m gikk det greit og vi var oppe kl 16. Eggen vidare opp til hovedtoppen såg fortsatt styggbratt og utsatt ut (sjå bildet), men opp for å kikke måtte vi jo. Først greit ned i skaret, så smalna det av oppover mot Tverrådalskyrkja. Vi tok på tau og stegjern, og var klar for større utfordringer - men bratteggen stoppa oss pga mykje snø og dårlige sikringspunkt. Vi tenkte å snu, men det er jo ikkje så heilt enkelt... Vi fann ut at vi ville prøve oss litt bortover den bratte østflanken som et mulig siste halmstrå til å nå toppen. Det blei en spennande travers med isøksa som sikring bortover. Stig leda an i tauet, og stemninga nådde nye høyder då vi såg at det gikk rimelig greit å komme seg opp på toppeggen like under toppen!
På toppen kl 17.30 var det plutselig vår med sol, varme og ingen vind. Vi knipsa mykje, og bekymra oss lite for at kvelden kom til å bli sein før vi nådde Spiterstulen...
Vi gikk forsiktig ned flanken i spora våre med isøksa, stegjerna og tauet som god sikring , vidare tilbake over Søre, og nådde skaret med skia litt før kl 19.
Nedkjøringa gikk fort. Vi stoppa litt ved dei svære Bjørnespora - som viste seg å være ikkje fullt så store Jervespor... Til bilen kom vi litt over kl 21, og Trond, som var godt fornøgd etter å ha vore langt nedi kjelleren på slutten, tok turen tilbake til Sandane - mens vi tre andre tok turen vidare og ankom Spiterstulen kl 23.15.
Synet av Tverrådalskyrkja då vi kom inn dalen var meget sterkt, og kl 08.20 la vi avgårde opp skogen langs en overraskande isete sti der plastsko neppe var optimalt skotøy - men litt Bambi på isen er jo greit så lenge det ikkje skjer skader.
Seks timer etter stod vi i skaret på 1920m etter en svært drøy tur rundt toppen opp den lange Fortundalsbreen.
Steinkollen på 2018m vart vår første 2000-topp for året litt før kl 15. Tilbake i skaret uten skifeller etter et humpete nedrenn på hard fokka snø, lot vi skia stå igjen for å bestige Søre til fots, og spenninga var stor for den vidare eggen opp til sjølve Tverrådalskyrkja som såg avskrekkande ut frå Steinkollen.Til Søre Tverrådalskyrkja 2034m gikk det greit og vi var oppe kl 16. Eggen vidare opp til hovedtoppen såg fortsatt styggbratt og utsatt ut (sjå bildet), men opp for å kikke måtte vi jo. Først greit ned i skaret, så smalna det av oppover mot Tverrådalskyrkja. Vi tok på tau og stegjern, og var klar for større utfordringer - men bratteggen stoppa oss pga mykje snø og dårlige sikringspunkt. Vi tenkte å snu, men det er jo ikkje så heilt enkelt... Vi fann ut at vi ville prøve oss litt bortover den bratte østflanken som et mulig siste halmstrå til å nå toppen. Det blei en spennande travers med isøksa som sikring bortover. Stig leda an i tauet, og stemninga nådde nye høyder då vi såg at det gikk rimelig greit å komme seg opp på toppeggen like under toppen!
På toppen kl 17.30 var det plutselig vår med sol, varme og ingen vind. Vi knipsa mykje, og bekymra oss lite for at kvelden kom til å bli sein før vi nådde Spiterstulen...Vi gikk forsiktig ned flanken i spora våre med isøksa, stegjerna og tauet som god sikring , vidare tilbake over Søre, og nådde skaret med skia litt før kl 19.
Nedkjøringa gikk fort. Vi stoppa litt ved dei svære Bjørnespora - som viste seg å være ikkje fullt så store Jervespor... Til bilen kom vi litt over kl 21, og Trond, som var godt fornøgd etter å ha vore langt nedi kjelleren på slutten, tok turen tilbake til Sandane - mens vi tre andre tok turen vidare og ankom Spiterstulen kl 23.15.
Hvor i all verden er dere alle fjell-elskere, med kommentarer til denne supre bloggen til Ivar? Traversen bortover den bratte sørflanken til Tverrådalskyrkja med etterhvert erkjennelsen av at; ja dette føres oss greit opp på topp-eggen, og hvilken topp-egg!, er en av de flotteste og artigste turene overhodet på en etterhvert lang rekke turer på Norges Tak. Tusen takk til dere som til slutt ble med; Trond, Bjarte og Ivar!
SvarSlett