Litt før kl 9 la det komande foreldreparet Jan Einar og Sylvia
(2 mnd på veg!), Stig og eg avgårde frå Spiterstulen mot Memurutindane i litt for mange skyer, men fineværet var på veg. Vi fulgte stien til vi var på høgde med Hellstugubreen (kl 10:50), vidare opp den grove og strevsomme ura til Veoskaret (kl 12:15).
Med Leirhø i ryggen vart ura bedre å gå til vi nådde Vestre kl 14:45.
Der var det på med sele og fram med litt sikringsutstyr for klyving over eggen (sjå bildet). Morsomt med enkelte utfordringer, og tauet var godt å ha.
Det merka vi spesielt då tauet kilte seg et stykke nedanfor eggen på brattsida, og vi oppdaga at vi hadde gløymt igjen det andre 30m-tauet på rommet... Heldigvis fikk vi tauet laust, og nådde Store kl 16:30.
Ned i skaret klarna det opp, og vi hadde knallvær over breen og ned til Spiterstulen. Det lova bra for søndagen:) Vi var i Veoskaret igjen kl 19, og kom til Spiterstulen ca kl 21:30.
Du ligger neimen ikke på latsida bak laptopen heller, Ivar! Der var sannelig fjorårets morsomste sommer-travers på plass på bloggen også :-)Tror nok rideturen over eggen før Midt-toppen ikke hadde vært nødvendig ved nedgang i sør-flanken, men ville ikke vært den foruten:-) Tror bestemt at lille frøken Gravdal blir en O2-snapper av rang med slike foreldre og en slik lang tur med lavt O2 i 8-10 svangerskapsuke :-)
SvarSlettForresten; det vokste rødsildre i sprekken ved basis av den karakteristiske brun-hvite hammeren hvor vi kløyv-det er tangering av høyderekorden for denne arten i Norge :-)
SvarSlettGodt du kompletterer med botanisk perspektiv, Stig!
SvarSlett