1.mai-turen i år gikk til Blomenuten. Ingen stortopp med sine 73moh, men likevel en kommunetopp som måtte besøkast. Då ingen av oss hadde satt foten vår der før, og eg hadde anslått turen til å ta ca 5 minutt kvar veg - var grunnlaget lagt for en spontan ekspedisjon... Åse og Kristoffer stolte blindt på sin fars navigasjonsevne - og vi endte i en hage uten videre muligheter:(
Vi fann en annen veg forbi en leikeplass (i en annen hage), og var like etter på toppen der en bunkers fra krigens dager gjorde at turen også fikk et (kort) historisk innhold...
Vi la returen litt bratt rundt toppen, og det bratte var greit, men alle bregnebuskene tilbake til bilen førte til en god del tømming av sko og en liten demper på stemninga - heilt til en svær kjepp stjal fokus med diverse indianerinnslag tilbake til bilen etter ca. 40 minutt...
Med det er Blomenuten endelig i boks:)
Vi fann en annen veg forbi en leikeplass (i en annen hage), og var like etter på toppen der en bunkers fra krigens dager gjorde at turen også fikk et (kort) historisk innhold...
Vi la returen litt bratt rundt toppen, og det bratte var greit, men alle bregnebuskene tilbake til bilen førte til en god del tømming av sko og en liten demper på stemninga - heilt til en svær kjepp stjal fokus med diverse indianerinnslag tilbake til bilen etter ca. 40 minutt...
Med det er Blomenuten endelig i boks:)
De har det jo kjempe kjekt! Turar utan kart og ikkje minst GPS er alltid like spennande! God idé med uteblogg.
SvarSlett