Etter 4 timer i bil var Åse og eg i Sogndal der vi fikk besøk i bilen av Oda Marie og onkel Trond vidare dei 3 timane over Sognefjellet til Juvasshytta. Fjellvegen oppover til Juvasshytta var fin å køyre bortsett fra 200m som var fylt med snø, men med god fart og litt små marginer kom vi oss forbi og opp til herligheten på 1841 moh med utsikt rett mot Galdhøpiggen. Under middagen kom snøværet, men hverken det eller den konstant summande trønderdialekta kunne dempe vår optimisme. Ei minimalistisk TV-stue som ikkje var dimensjonert for MGP gjorde at Alexander fikk vinne i fred for oss, og det blei en kort kveld med kortspel og tidlig leggings med jubelrop fra underetasjen (12-poengere...).Kl 7.30 var vi ved frokostbordet, og vi var avgårde på ski rett før kl.9. Bak oss såg vi 17.mai toget komme sigande ein time bak oss. Været var kaldt, og vekslande mellom litt sol og mykje skyer, mens vinden blåste bra på. Oppe ved varden på 2200m satte den yngre garden fra seg skia, mens dei eldre (!) ville prøve å komme til topps med ski på beina - men det varte kun 100m til før utglidningsfare gjorde valget enkelt for oss også. Kunsten var å få skia plassert skikkelig slik at dei ikkje vil fordufte nedover Styggebreen mens vi var oppe. Åse og Oda Marie viste imponerande form oppover og vi havna i bakleksa. Mot toppen var det tungt for alle, men blå himmel med hytta i forgrunnen gjorde motivasjonen sterk sjølv om vatnet var blitt til is i Camelbak'en. Toppen vart nådd kvart over ett. Jippi!
Etter bildeseanser med jubel og flagg, fellessang inne i hytta og på toppen med 50-100 andre jubilanter, fikk vi skifta på oss varme kle og returnerte i sol nedover til skia som vinden hadde latt stå i fred - heldigvis! Fint nedrenn i sol til Juvasshytta, og dei 7 timane i bil heim att gikk fort...;)
På toppen i skyene:)
Nasjonalsangen på 2469
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar