Eksponert søndag over Tverråtindane

Etter en nydelig middag i går og en fantastisk søndagsfrokost, var vi pakka, utsjekka og på veg langs god sti mot Svellnosbreen kl 0925. Heimturen til Øygarden seinare låg i bakhodet, men Trond sin info om ferja Hella-Vangsnes sin siste avgang kl 0010 hjalp oss til å bruke sesongens siste fjelldag over 2000 fullt ut.

Det gikk radig opp til breen med flotte snøtinder i solskinn i alle retninger, og vinden og uværet fra i går var totalt og uvirkelig snudd på hodet. Vi valgte å følge fotspora oppover den bratte snøbakken inntil fjellet, og fikk virkelig brynt oss med stegjern og isøks langs bregleppe og opp bratt snø og is.

Vi tok oss en god pause då vi kom opp fra skyggesida til sola og flate fjellet, med smelting av vatn, matpakke og dry-tech lapskaus. Vidare oppover mot Midtre gikk det greit, og vi var spent på eggen vidare mot Store med rappellpunktet som vi hadde lest om.
Vi gikk nedover eggen lett og greit til det plutselig var loddrett utfor alle veier, og etterkvart fann vi en haug slynger der andre hadde rappellert ut i sørsida. Vi valgte å gå på sikring langs eggen litt til der vi kom til det andre rappellpunktet - en hammer på 20m. Også her brukte vi ei 4m slynge rundt en bunnsolid stein, og hadde i tillegg ei slynge rundt en stor stein lenger oppe. Dermed var vi klare for å lufte oss. Stig gikk først ned, så Jan Einar (med kameraet), Sylvia, og eg til slutt etter å ha omoganisert litt der oppe for å unngå å sette igjen karabiner. Men la igjen den lange slynga for å holde maks sikkerhet uten å stole fullt og heilt på dei 8 andre slyngene som låg der fra før. En utrolig flott opplevelse å rappellere ned her.

Klokka var blitt halv seks, og vi var begynt å tenke på mørket som kom om ca tre timer. Vi valgte å gå til Store for å sjå på mulige alternativer ned breen på nord eller sørsida. Etter fin og rask klyving nådde vi toppen kl 1830 med lange skygger rundt oss. Vakkert. Men vi hadde det travelt, og valgte å gå ned Svellnosbreen som såg grei ut hvis vi unngikk sprekkområda.

Vi brukte begge taua og økte lengda mellom oss til ca ti meter for å kunne holde høg fart og samtidig ha god tid til å reagere dersom en gikk i sprekk. Som førstemann rekna eg nesten med å falle i en sprekk, og hadde derfor på klemknuter for å komme raskt opp igjen. Turen ned gikk kjapt for å unngå mørket, og vi unngikk nesten nærkontakt med sprekker. Stig som bakerstemann var nedi til låret i en sprekk uten at det var fare for at vi måtte til med redning. Vi brukte kun ca en time fra Store Tverråtind og heilt ned breen. Et stykke nede på stien skilte vi lag, Jan Einar og Sylvia hadde fornuftig nok valgt å ta ei natt til på Spiterstulen, mens Stig og eg sprang ned for å komme oss heimover i tide til å nå siste ferja fra Hella.

Klokka 2045, 2t 15min etter toppen, heiv vi oss i bilen. Kl 23.40 var vi på Hella (en halvtime før deadline), så bar det over Vikafjellet før vi kl 0340 kom heim til Rong.

- Kl 0645 gikk alarmen for en ny arbeidsdag...

Slideshow frå turen: http://www.youtube.com/watch?v=amA50GugwzQ