Hellstugutinder blant lemen i knallvær

Etter 13 timer på tur torsdag og 8,5 timer fredag, var Bjarte, Stig og eg klare for tidlig start og skikkelig langtur igjen lørdag. Det forteller en del om været:)

Det krydde av lemen som travelt skifta sinnelag og retning på full gass

med stor bakpart og lavt hode som ga assiasjoner til formel 1. Oppover

breen på over 1700m suste enkelte forbi oss på veg mot den sikre død.

Målet vårt var Hellstugutindane, med Nordre Hellstugubrehesten og Midtre Hellstugutind som "bankers" - og Nestsøre som bonus. Den har eg ei høne å plukke med etter et mislykka forsøk i 2006. Overoptimistiske var vi som alltid, og det skulle vise seg at høna forblei uplukka, men dagen vart virkelig en av dei store likevel.

Nordre hesten skulle bli ei virkelig utfordring for oss på våre glatte plastsko, og vi prøvde virkelig det meste for å komme opp forbi cruxet 5-10 høgdemeter under toppen.

Vi irriterte oss over at vi hadde lagt tau og sikringsutstyret igjen nede i god tru om at dette gikk greit uten... Etter diverse forsøk med bl.a. barbeint klatring og isøks/stegjern-travers rundt til baktoppen uten videre muligheter, rota eg meg opp i et veldig bratt snøfelt då eg plutselig høyrte stemmer - ovenfra??? Stig og Bjarte hadde funne en ok veg opp (sjå bildet øverst), litt bratt, men trygg. Så, etter en retur med litt høg puls ned snøfeltet mitt, kom eg endelig over i gode spor til topps som sein tredjemann. Herlig!!! Jubelen var stor då vi stod på toppen etter å ha kjempa over 2 timer med hesten.

Så bar det vidare mot Midtre. Bjarte var foran og tok med seg Søre Hesten, før vi runda opp mot skaret til Midtre. Det var overraskande luftig og flott mot toppen. Vi satte skia frå oss og gikk langs en flott egg med godt utsyn mot tindane rundt Leirvassbu og Galdhøpiggen - mot toppen der vi stod kl 18.30 på 2339m i blikkstille vær og med ei vanvittig utsikt over tinder med lange skygger - og mobilkontakt:)

Middagen var en saga blott, men det brydde oss mindre der vi stod i solsteiken midt i Jotunheimen på 15.høgste topp i landet (etter pf30). Fantastisk!

Nordre hesten (midt i bildet) såg ikkje så vrien ut herfra...

Nedrennet var supert og langt, så vi suste ned til Spiterstulen og rett i resepsjonen for å hente nøkkel - og kanskje litt sympati som kunne medføre en middagsmulighet... Og like etter satt vi jammen på bakrommet til kjøkkenet med en velsmakande salat og et glass som vi virkelig følte vi hadde fortjent:)