Skogsøy på ski

Etter 2 måneder med kulde og snø, har den forlokkande tanken om å gå på ski til Skogsøy kome nærare, men var likevel fjern. Snøfallet søndag kveld gjorde det umulige mulig, og etter en skitur frå huset vårt og rundt Storevarden som viste at underlaget holdt bra stand mot stein og svaberg, var det lett å hive seg i bilen og legge avgårde mot Skogsøy på ski i snødrevet med hodelykt. Etter 3 gongar av og på med ski, men også lange fine strekk i nysnøen, var eg på Skogstua. Tilbakevegen gikk fint bortsett frå ein "snarveg" inn ei trang kløft - som viste seg å ende i ei hole(!). Måtte klyve over den - mykje kav.

Måndag hadde det snødd minst 20cm snø til. Stig droppa snømåkinga, og vi la avgårde. Denne gong kom vi oss heilt ut utan å ta av skia, takka vere klokt vegvalg av Stig. Vi møtte fleire nysgjerrige ørner, og Kollsnes-anlegget la eit flott gult lys over dei djupe skispora våre og gjorde hodelyktene overflødige. Vi fikk til og med tatt 4-5 telemarksvingar!!! Dei store snømengdene opnar opp for verkelig sjeldne opplevelsar her ute ved havet:) Berre om å gjere å nytte sjansen...:)

Ut mot havet

Over myra ved klatreveggen

Ørna kretsa rundt oss

Rimeleg nær

Spesielt å høyre bølgene slå når du er på skitur :)

Smådramatisk søndagstur

Ormhilleren i vinterdrakt levde opp til forventningane i dag. Sola skein sterkt i den kvite snøen, og vi hadde en super søndagstur - Åse, Trond, Kristin og eg. Etter å ha gått ned på neset (langs skråninga til venstre på bildet over), nytt ei fin stund der nede (jfr bilde under), og returnert opp igjen - vart vi enige(?) om å gå rundløypa under Rongesundsbrua heim att til huset.
Det er ei flott, variert løype med litt småklyving. Og det var i tillegg litt utfordrande glatt på rimlaget:) På bildet til høgre ser du ein av utfordringane (vår siste for dagen skulle det bli...).
Etter å ha kome oss opp på den store steinen, skulle eg gå først opp hjelpetrinnet av tre som hang etter eit feste (sjå bildet). Men då eg belasta trinnet, forsvann det mot høgre og eg til venstre og nedover! Eg kjende eit solid slag mot kjaken i fallet - det var trinnet som kom i retur(!) - før eg landa på rygg i snøen - heldigvis. Like etter såg eg Kristin kikke litt urolig over steinen mens eg satt der nede og kjente etter om alt fungerte. Og det gjorde det utrulig nok. Et lite sår på haka var alt:)
Så droppa vi resten av turen og gikk heim til eit slag Pandemic med Åse som Bio-terrorist:)