Himmelfartshelg på Sognefjellshytta

F.v.: Sokse, Storebjørn, Kniven, Veslebjørn, Store Smørstabbtind og Skeia.

Torsdag 21/5-09
Etter at yr.no meldte regn og overskya vær til i dag, har vi hatt en fantastisk dag med SOL, SOL og SOL! Fra kl 9 til 19 har vi nytt 3 topper og flotte nedrenn. Middagen på Sognefjellshytta smakte deretter:) Store Smørstabbtind (bildet), Storbreatinden og Veslbreatinden i shorts på en vindstille solskinnsdag. Kven kan be om meir?

Harald på veg mot Steindalsnosi

Fredag 22/5-09
Fredag skjedde nesten det samme. Dårlige meldinger med regn og torden(!) førte til en rolig tur til Steindalsnosi i lettskya finevær med lettkledde fjellentusiaster på toppen. Starta på ski kl.10, og var nede kl.15.

Midtre og Store Ringstind

Lørdag 23/5-09
Lørdag var det meldt flott vær over Turtagrø, og vi peila oss ut Ringstindane. Vi var avgårde på ski i 9-tida. Etter mykje lave skyer tidleg på dagen, fikk vi mykje sol og varme over breen lenger inne. Med staver og skisko var det litt vankelig ned det bratte partiet fra Austre Ringstind, men med stegjern og isøks opp og ned Midtre Ringstind (litt til venstre på bildet) var det berre kosen. Her sklei en litt uforsiktig kar ut, og var nær ved å stryke med for ei veke sidan - så vi tok det roleg ned igjen i dei bratte partia. Mens vi var der, gikk Vidar til Store Ringstind (toppen til høgre på bildet) og hadde et supert nedrenn som vi kunne bivåne fra nabotoppen (når han kom under skoddedotten som dekte toppen). Vi var ved bilane litt før åtte, og rakk akkurat middagen på Sognefjellshytta:)

17.mai på toppen av Norge

Etter 4 timer i bil var Åse og eg i Sogndal der vi fikk besøk i bilen av Oda Marie og onkel Trond vidare dei 3 timane over Sognefjellet til Juvasshytta. Fjellvegen oppover til Juvasshytta var fin å køyre bortsett fra 200m som var fylt med snø, men med god fart og litt små marginer kom vi oss forbi og opp til herligheten på 1841 moh med utsikt rett mot Galdhøpiggen. Under middagen kom snøværet, men hverken det eller den konstant summande trønderdialekta kunne dempe vår optimisme. Ei minimalistisk TV-stue som ikkje var dimensjonert for MGP gjorde at Alexander fikk vinne i fred for oss, og det blei en kort kveld med kortspel og tidlig leggings med jubelrop fra underetasjen (12-poengere...).


Kl 7.30 var vi ved frokostbordet, og vi var avgårde på ski rett før kl.9. Bak oss såg vi 17.mai toget komme sigande ein time bak oss. Været var kaldt, og vekslande mellom litt sol og mykje skyer, mens vinden blåste bra på. Oppe ved varden på 2200m satte den yngre garden fra seg skia, mens dei eldre (!) ville prøve å komme til topps med ski på beina - men det varte kun 100m til før utglidningsfare gjorde valget enkelt for oss også. Kunsten var å få skia plassert skikkelig slik at dei ikkje vil fordufte nedover Styggebreen mens vi var oppe. Åse og Oda Marie viste imponerande form oppover og vi havna i bakleksa. Mot toppen var det tungt for alle, men blå himmel med hytta i forgrunnen gjorde motivasjonen sterk sjølv om vatnet var blitt til is i Camelbak'en. Toppen vart nådd kvart over ett. Jippi!

Etter bildeseanser med jubel og flagg, fellessang inne i hytta og på toppen med 50-100 andre jubilanter, fikk vi skifta på oss varme kle og returnerte i sol nedover til skia som vinden hadde latt stå i fred - heldigvis! Fint nedrenn i sol til Juvasshytta, og dei 7 timane i bil heim att gikk fort...;)

På toppen i skyene:)

Nasjonalsangen på 2469

15 til Skogsøy på fjære sjø

Søndag 3.mai 2009

Vi hadde beregna tidevatnet nøye i dag, og vi (fem voksne og ti barn) la avgårde i 12-tida for å kunne gå den flotte traséen langs fjæra ute ved Tua. Dei små tok knekken på oss voksne utover, og det medførte mange rop om stopp bakfra...
Ute ved det kritiske punkt stemte heldigvis varselet om fjære sjø og vi gikk fint og herlig eksponert rundt hjørnet på såpeglatte hyller litt over det skummande havet. Etter super klyving i juv forbi edderkoppnett og under fastkilte kampesteiner, slo vi oss til på ei svær hylle over det kvite, frådande havet og grilla pølser akkopangert av bølgene sine tunge drønn.
Klatreutstyret fikk vi ikkje brukt i dag, men det er jo god trening i å bære det...
3 1/2 time etter starten var vi tilbake ved bilane - dvs vi voksne kom ei stund etter...:)

Buskevandring til Øygardens høgste

1.mai-turen i år gikk til Blomenuten. Ingen stortopp med sine 73moh, men likevel en kommunetopp som måtte besøkast. Då ingen av oss hadde satt foten vår der før, og eg hadde anslått turen til å ta ca 5 minutt kvar veg - var grunnlaget lagt for en spontan ekspedisjon... Åse og Kristoffer stolte blindt på sin fars navigasjonsevne - og vi endte i en hage uten videre muligheter:(
Vi fann en annen veg forbi en leikeplass (i en annen hage), og var like etter på toppen der en bunkers fra krigens dager gjorde at turen også fikk et (kort) historisk innhold...
Vi la returen litt bratt rundt toppen, og det bratte var greit, men alle bregnebuskene tilbake til bilen førte til en god del tømming av sko og en liten demper på stemninga - heilt til en svær kjepp stjal fokus med diverse indianerinnslag tilbake til bilen etter ca. 40 minutt...
Med det er Blomenuten endelig i boks:)